Konklusjonene kan få direkte betydning for hvordan myndigheter over hele verden setter og kommuniserer grenseverdier.
Hvorfor gjør WHO dette nå?
Mobilbruk, trådløse nettverk og 5G har blitt en del av hverdagen, men den helhetlige risikovurderingen fra WHO har ikke vært oppdatert siden tidlig 2000-tall. Teknologien har utviklet seg raskt, og både forskningsmengden og kompleksiteten har økt. Derfor gjennomfører WHO nå en ny, systematisk vurdering av hva vi vet – og hva vi fortsatt ikke vet.
Hva inneholder den nye vurderingen?
WHO utarbeider en Environmental Health Criteria-monografi for radiofrekvent stråling (RF-EMF). Arbeidet bygger på en serie uavhengige, fagfellevurderte litteraturgjennomganger av sentrale temaer, blant annet:
- Mulige sammenhenger mellom RF-eksponering og kreft.
- Reproduksjon og utvikling: fruktbarhet, graviditet og barn.
- Nevrologi og kognisjon: søvn, konsentrasjon og hodepine.
- Andre helseeffekter som ikke-termiske mekanismer.
- Miljøperspektivet: effekter på dyr, insekter og planter.
Ekspertgruppene som gjør delgjennomgangene, kvalitetssikres av WHO og vurderes for mulige interessekonflikter før de settes til arbeid.
Hvorfor tar det tid?
Prosessen er omfattende: Studier skal identifiseres, vurderes metodisk, vektes og oppsummeres. WHO legger vekt på uavhengighet, åpenhet og strenge kvalitetskriterier. I tillegg har pandemien og behovet for ekstra kvalitetssikring bidratt til forsinkelser. WHO har signalisert at arbeidet kan ferdigstilles i løpet av 2025–2026.
Skepsis til uavhengighet
WHO profilerer seg som den globale helsevokteren. Likevel har organisasjonens prosjekt om elektromagnetiske felt i årevis vært delvis finansiert av eksterne bidrag – blant annet NGO-er som selv har koblinger til telekominteresser. Kritikerne mener dette setter spørsmålstegn ved uavhengigheten: Kan man stole på at verdens viktigste risikovurdering er helt fri for påvirkning når pengestrømmen delvis kommer fra aktører som har alt å vinne på at grenseverdiene ikke endres?
WHO selv avviser at finansiering påvirker konklusjonene. Men for mange er skaden allerede skjedd: Bare inntrykket av mulig interessekonflikt er nok til å svekke tilliten.
Hva står på spill?
Den nye WHO-rapporten blir et globalt referansedokument. Den kan påvirke hvordan EU, ICNIRP og nasjonale helsemyndigheter vurderer risiko, kommuniserer med befolkningen og fastsetter grenseverdier. For kritikere handler spørsmålet om hvor trygge dagens grenser er når kunnskapsbildet er i endring. For andre er dette en mulighet til å rydde i et stort og til dels motstridende forskningsfelt.
Hva bør leserne følge med på?
- Konklusjoner på tvers av temaer: Ser WHO konsistente mønstre eller sprik?
- Vekting av bevis: Hvordan vurderes kvaliteten på studiene (laboratorie, dyreforsøk, epidemiologi)?
- Anbefalinger: Foreslår WHO endringer i kommunikasjon eller politikk?
- Miljødelen: Kommer det klarere vurderinger av mulige effekter på insekter og økosystemer?
Konklusjon
WHO gjør nå det mange har etterlyst: en helhetlig og oppdatert vurdering av helserisikoen ved radiofrekvent stråling. Resultatet kan dempe usikkerhet – eller åpne for justeringer i hvordan vi tenker om eksponering i hverdagen. Uansett utfall vil rapporten bli et hovedpunkt i strålingsdebatten de neste årene.
