Men i mai 2025 kom to store forskningsgjennomganger, bestilt av Verdens helseorganisasjon (WHO), som gir grunn til å stille spørsmål ved akkurat det. Forskerne bak studiene slår fast at det nå finnes meget sikre belegg for at radiofrekvent stråling – den typen elektromagnetisk stråling som mobiltelefoner, WiFi og basestasjoner sender ut – kan forårsake visse kreftformer hos dyr og svekke fruktbarheten.

Det høres dramatisk ut. Så hva betyr dette egentlig for oss i hverdagen?

Hva fant forskerne om kreft?

En systematisk gjennomgang av 52 dyrestudier som undersøkte sammenhengen mellom mobilstråling og kreftutvikling.1 fant ingen eller minimal evidens for økt kreftrisiko i de fleste organer. Men:

  • Gliomer (hjernesvulster): To kroniske bioassays i hannrotter viste en økning, og evidensen ble vurdert som høy.
  • Maligne schwannomer i hjertet: To bioassays i hannrotter viste en økning, også vurdert som høy evidens.
  • For lymfomer, leverkreft, binyresvulster og lungekreft ble det funnet moderat evidens.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi nettopp gliom og akustisk nevrom (som også er en type schwannom) er de samme svulstene som man i enkelte befolkningsstudier har funnet økt risiko for hos mennesker som har brukt mobiltelefon mye over mange år.

“The two tumor types with high CoE in animals in this systematic review are the same as those identified with limited evidence in humans by the IARC Working Group”.

- Når dyrestudier og menneskestudier peker i samme retning, styrker det troverdigheten.

Hva fant forskerne om fruktbarhet?

Den andre forskningsgjennomgangen så på hvordan RF-stråling påvirker fruktbarhet, både hos forsøksdyr og i laboratoriestudier av menneskelig sæd.2

Etter å ha rettet opp tidligere feil i datagrunnlaget konkluderte forskerne med:

  • Det er meget sikre belegg for at eksponering svekker graviditetsraten hos dyr. -“Our systematic review and meta-analyses indicate a detrimental effect of RF-EMF exposure on pregnancy rate”. 
  • Mekanismene ser ut til å handle om redusert sperm-motilitet (altså hvor godt sædcellene beveger seg), DNA-skader og endringer i testikkelens funksjon.

Med andre ord: For fruktbarhet peker evidensen mot en redusert graviditetsrate hos hann-dyr utsatt for mobilstråling, men om dette også gjelder ved eksponeringsnivåer som er relevante for mennesker er fortsatt noe uklart, selv om det finnes indikasjoner i annen forskning som peker på at cedsellenes motilitet også påvirkes hos mennesker.3

Hvorfor er dette relevant for deg og meg?

Det er lett å tenke: «Dette gjelder bare rotter i laboratorier.» Men dyrestudier har ofte fungert som varslingsklokker for helserisikoer også hos mennesker – for eksempel når det gjelder tobakk, asbest eller enkelte plantevernmidler.

Hvis funnene stemmer, kan det bety at langvarig og tett kontakt med mobiltelefonen – for eksempel å ha den i lomma, i BH-en eller rett ved hodeputen om natta – kan ha konsekvenser for både kreftrisiko og fertilitet.

  • For unge mennesker: Vaner dannes tidlig. Bruker du mobilen mot øret i flere timer daglig gjennom mange år, kan du akkumulere høy eksponering.
  • For småbarnsforeldre: Barn og ungdom har tynnere hodeskaller og kan dermed absorbere mer stråling.
  • For par som prøver å få barn: Om mobilbruk i lomma kan svekke sædkvalitet, kan det ha reelle konsekvenser for sjansen til å bli gravid.

Ekspertene slår alarm

Et ekspertpanel, ICBE-EMF, som jobber internasjonalt med slike spørsmål, mener at vi ikke kan vente på «enda mer forskning» før vi gjør noe. De sier at:

  • Dagens grenseverdier er foreldet – de tar bare hensyn til hvor mye kroppen varmes opp av strålingen, ikke de biologiske effektene som DNA-skader eller oksidativt stress.
  • Myndigheter må handle nå: både for å beskytte folkehelse og for å redusere eksponering i miljøet.

Hva kan du selv gjøre?

Det handler ikke om å kaste mobilen, men om å redusere unødvendig eksponering:

  • Bruk høyttaler eller kablet headset – i stedet for å holde mobilen mot øret.
  • Ikke ha mobilen i lomma eller BH-en – ikke oppbevar mobilen rett mot kroppen.
  • Sett mobilen i Flymodus når du sover – eller legg mobilen unna sengen, helst utenfor soverommet.
  • Slå av WiFi, Bluetooth og Mobildata – når du ikke trenger det.
  • Begrens skjermtid tett inntil kroppen – små pauser reduserer total eksponering.

Konklusjon

De nyeste forskningsgjennomgangene peker i samme retning: Mobilstråling er ikke helt ufarlig. Det finnes nå sterke vitenskapelige belegg for at den kan bidra til både kreft og redusert fruktbarhet hos dyr – og funnene passer med noen av de risikomønstrene som allerede er sett hos mennesker.

Vi står altså ved et veiskille: Skal vi fortsette å basere oss på gamle grenseverdier, eller skal vi ta innover oss den kunnskapen vi har nå? For den enkelte kan svaret være å bruke mobilen smartere. For myndighetene handler det om å sikre reguleringer som faktisk beskytter befolkningen.

Referanser

  1. Mevissen, M., Ward, J. M., Kopp-Schneider, A., McNamee, J. P., Wood, A. W., Rivero, T. M., Thayer, K., Straif, K., mfl. (2025). Effects of radiofrequency electromagnetic field exposure on cancer in laboratory animal studies: a systematic review. Environment International, 199, 109482. https://doi.org/10.1016/j.envint.2025.109482
  2. Cordelli, E., mfl. (2025). Corrigendum to “Effects of RF-EMF exposure on male fertility: A systematic review of experimental studies on non-human mammals and human sperm in vitro”. Environment International, 199, 109449. https://doi.org/10.1016/j.envint.2025.109449
  3. De Iuliis GN, Newey RJ, King BV, Aitken RJ. Mobile phone radiation induces reactive oxygen species production and DNA damage in human spermatozoa in vitro. PLoS One. 2009;4(7):e6446. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0006446