Når norske og europeiske myndigheter forsikrer oss om at mobilstråling er «godt innenfor trygge grenser», er det ICNIRP sine retningslinjer de viser til. Disse danner grunnlaget for Verdens helseorganisasjon (WHO), EU og nasjonale helsemyndigheter – inkludert Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i Norge.

I flere tiår har ICNIRP stått støtt på at dagens grenseverdier, som tar utgangspunkt i oppvarmingseffekter (termiske effekter), gir tilstrekkelig beskyttelse. Kritikere har ment at dette overser andre mulige biologiske virkninger.

Kjernen: I 2025 publiserte ICNIRP dokumentet Knowledge Gaps Relevant to the ICNIRP Guidelines, en oversikt over hvor forskningen er for svak til at man kan trekke sikre konklusjoner.

Hva innrømmer ICNIRP at de ikke vet?

  • Barn og sårbare grupper: Det finnes for lite forskning på hvordan barn og personer med medisinske implantater påvirkes. Likevel gjelder de samme grenseverdiene for alle.
  • Langtidseksponering: Grensene bygger på akutte, kortvarige effekter. ICNIRP erkjenner at dokumentasjonen for kronisk eksponering over mange år er svak.
  • Mekanismer for ikke-termiske effekter: Mange studier rapporterer DNA-skader eller oksidativt stress, men robuste, reproduserbare mekanismer mangler.
  • Dyr, planter og økosystemer: Dokumentasjonen for effekter på naturen er fragmentert. Det finnes få økologisk relevante studier på insekter, fugler og planter.
  • Nye teknologier: 5G og kommende 6G benytter høyere frekvenser (millimeterbølger) og komplekse signalmønstre som er langt mindre undersøkt enn lavere frekvenser.
  • Dosimetri: Det trengs bedre modeller for faktisk absorpsjon i biologiske systemer, spesielt for små organismer og ulike vev/organer.

Grenseverdier gjelder fortsatt – men på usikker grunn

ICNIRP er nøye med å understreke at «kunnskapshull» ikke betyr at dagens grenser er feil. De beskriver dokumentet som en forskningsagenda – ikke en innrømmelse av risiko. For kritikere er likevel kontrasten tydelig: En institusjon som tradisjonelt forsvarer status quo, publiserer nå en katalog over hvite flekker i kunnskapen.

To måter å lese dokumentet på:
  1. Som styrke: Åpenhet og tydelig prioritering av videre forskning.
  2. Som svakhet: Grensene brukes politisk og juridisk som «fasit». Når grunnlaget viser seg å ha store hull, utfordres legitimiteten.

Et vendepunkt i debatten?

Dette kan bli et vendepunkt i offentligheten: Grenseverdiene beskytter mot effekter vi vet finnes. Når ICNIRP selv peker på at viktige spørsmål er ubesvarte – nettopp der mange rapporterer effekter – blir det vanskelig å avfeie kritikk som bare frykt.

Hva skjer videre?

ICNIRP etterlyser større langtidsstudier på mennesker, bedre og reproduserbare eksperimenter, mer kunnskap om høyfrekvente mm-bølger og miljørettet forskning på insekter, dyr og planter. Parallelt arbeider WHO med en ny global risikovurdering av radiofrekvent stråling (EHC-monografi), og EU har signalisert videre arbeid med eksponeringsanbefalinger.

Kilder