Barn og unge glemmer stadig mer. Søvnen er dårlig, konsentrasjonen forsvinner, og hjernen fungerer ikke som før. Men midt i bekymringen snakker ingen om det som kanskje burde undersøkes grundigst – den usynlige, men stadig økende elektromagnetiske strålingen rundt oss.
I en artikkel publisert av NRK 26. juni 2025 med overskriften "Eksplosiv økning – barn sliter med hukommelsen", slår fagpersoner alarm. Stadig flere unge klarer ikke å følge med, husker dårlig og strever med å organisere tanker. Årsaker som psykisk stress, skjermbruk og ettervirkninger av pandemien løftes frem. Alt dette er høyst relevante forklaringer.
Men én mulig påvirkningsfaktor nevnes ikke med ett ord: elektromagnetisk stråling (EMF) fra trådløs teknologi.
Et hav av stråling – som vi later som ikke finnes?
Barn i dag lever bokstavelig talt i et usynlig felt av mikrobølgestråling. WiFi i skole og hjem, nettbrett i fanget, smartklokker, mobiler – og stadig tettere mobildekning.
Samtidig er det verdt å merke seg: Den eksplosive økningen i hukommelsesproblemer sammenfaller i tid med utrullingen av 5G-nettverket, som gir høyere frekvenser og tettere sendere. Tidslinjen overlapper med pandemien, ja – men også med en dramatisk økning i barn og unges eksponering for nye former for trådløs stråling.
Er det tilfeldig? Kanskje. Men vet vi nok til å utelukke en sammenheng? Definitivt ikke.
Hjernen i vekst – og i kryssilden?
Forskning har vist at barns hoder absorberer mer stråling enn voksnes. Hjernen er i rask utvikling, og nevrologiske prosesser er ekstra sårbare. Internasjonale studier har pekt på biologiske effekter av EMF som søvnforstyrrelser, endret hjerneaktivitet og oksidativt stress. Likevel legges disse funnene knapt merke til i norsk helsepolitikk.
Dette handler ikke om å ignorere andre faktorer. Det handler om å ta med alle på bordet – også den som er ukomfortabel å nevne.
Barn som blir syke – og ikke blir trodd
Flere barn og voksne i Norge utvikler i dag det som kalles el-overfølsomhet: De blir syke av stråling. Hodepine, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, kvalme. Men i stedet for å bli møtt med nysgjerrighet og omsorg, blir de ofte avfeid – fordi "forskningen ikke har bevist det".
Men vitenskap er aldri ferdig. Og fravær av entydige bevis er ikke bevis for fravær av effekt.
Hvorfor forsker vi ikke på dette?
Det finnes knapt offentlig finansiert forskning i Norge som undersøker hvordan EMF påvirker barns hjerner. Feltet er preget av lav interesse, liten finansiering – og tunge aktører med sterke økonomiske interesser i å holde debatten død.
Og dette er ikke første gang vi ser dette mønsteret:
Vi tok det for gitt at asbest, bly i bensin og sigarettrøyk var trygt – helt til det ikke var det. I flere tiår ble de som advarte mot disse farene møtt med hån og skepsis. Store selskaper brukte sin makt til å trenere forskningen, så tvil og stemple varslerne som useriøse. Vi kalte dem «fanatikere» og «alarmister» – helt til skadene ble umulige å ignorere.
Historien gjentar seg – og denne gangen gjelder det barns hjerner.
Nå haster det
Vi trenger ikke panikk. Men vi trenger handling.
- Kreve uavhengig forskning på EMF og barns hjernehelse.
- Kartlegge eksponering i skole og barnehage.
- Gjeninnføre føre-var-prinsippet i møte med ny teknologi.
- Slutte å stemple dem som stiller spørsmål som useriøse.
Dette handler ikke om å være mot teknologi – det handler om å være for barna våre.
