Trådløse ørepropper har blitt en del av hverdagen. De er praktiske, lette – og alltid med oss. Men hva skjer egentlig når vi har en strålingskilde plassert helt inntil hodet, på hver side av hjernen, flere timer hver dag?

 Ikke-ioniserende – men er det ufarlig?

De fleste trådløse ørepropper bruker Bluetooth-teknologi, som sender og mottar signaler ved hjelp av ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling. Myndighetene hevder dette er trygt – men det finnes mange eksperter og brukere som er uenige.

Ikke-ioniserende betyr at strålingen ikke har høy nok energi til å bryte ned DNA direkte, slik som røntgenstråler gjør. Men betyr det at den er uten risiko? Flere forskere og organisasjoner mener at vi ikke kan avvise mulige biologiske effekter – som ikke handler om oppvarming av vev (termisk effekt), men om påvirkning på celler, hjerneaktivitet, søvn, hormoner og nervesystemet.

Hva er SAR, og hvorfor er det omdiskutert?

SAR (Spesifikk Absorpsjonsrate) måler hvor mye stråling kroppen tar opp fra en enhet – oppgitt i watt per kilo kroppsvekt (W/kg).

  • EU: Maksgrense er 2,0 W/kg, målt over 10 gram vev.
  • USA: Maksgrense er 1,6 W/kg, målt over 1 gram vev (et strengere mål).

Produsenter må teste og godkjenne sine produkter etter disse grensene. Men det finnes stor kritikk mot SAR-systemet:

  • Den tar bare hensyn til termisk påvirkning – altså hvor mye varme strålingen genererer.
  • Biologiske effekter som celleforstyrrelser, søvnforstyrrelser og hodepine vurderes ikke.
  • SAR måles under laboratorieforhold, ikke slik folk faktisk bruker øreproppene – tett mot huden, i flere timer.

Brukererfaringer og bekymringer

Mange brukere rapporterer om hodepine, svimmelhet, tinnitus, konsentrasjonsproblemer og uro ved bruk av trådløse ørepropper – selv når SAR-verdiene er lave. Dette avfeies ofte som "ikke dokumentert", men for dem som rammes, er det høyst reelt.

Flere forskere mener vi burde bruke føre-var-prinsippet, som sier at dersom noe kan være helseskadelig, bør vi begrense eksponeringen – selv før all forskning er ferdig.

Dette gjelder spesielt for barn og unge, som er mer sårbare og ofte bruker slike enheter daglig, over lang tid.

Hva sier forskningen?

Verdens helseorganisasjon (WHO) og ICNIRP (et privat forskningsnettverk med innflytelse på EUs regelverk) hevder at dagens grenseverdier er trygge. Men:

  • ICNIRP ser bare på varmeeffekter.
  • Uavhengige forskere har påvist celleforandringer, oksidativt stress og nevrologiske endringer ved eksponering under dagens grenseverdier.
  • Europarådet anbefalte i 2011 at bruk av trådløse enheter bør begrenses, særlig hos barn.

Hva kan du gjøre?

Hvis du er bekymret – eller opplever plager – finnes det tiltak du kan gjøre:

  • Bruk ørepropper med ledning - helst med høyttaleren plassert ned på ledningen (Air-Tube).
  • Reduser bruken av trådløse ørepropper til korte økter.
  • Bruk høyttaler på mobilen eller strålingreduserende tilbehør der det passer.

Forskningen er ikke entydig. Derfor bør føre-var-prinsippet få mer plass i debatten – særlig når det gjelder barn, langtidseksponering og helseplager som ikke lar seg måle i watt.