På den greske øya Samos har naturvernforkjemper Diana Kordas dokumentert et mørkt bilde: Stråling fra mobilmaster skader celler, ødelegger DNA, og fører til massedød blant insekter, fugler og planter.
Dette er ikke lenger teori – det er feltobservasjoner i sanntid. Og det skjer nå. Hele rapporten (inklusive bildedokumentasjon) kan lastes ned her 📃
Fakta - Globalt tempo og årstap:
Gjennomsnittlig biomassetap globalt ligger på rundt 1–2,5 % per år, ifølge flere internasjonale oversikter (The Guardian).
En stor meta-analyse fra 2020 som inkluderte 166 langsiktige studier kom fram til et gjennomsnittlig fall på ~9 % per tiår (tilsvarer omtrent 1 % per år) for terrestriske insekter. Kilde: Wikipedia (tysk), Wikipedia (engelsk).
Det er betydelige regionale variasjoner — for eksempel +11 % vekst per tiår for ferskvannsinsekter, mens terrestriske arter fortsatt peker nedover.
Kordas viser til forskning (bl.a. Panagopoulos et al.) som bekrefter at elektromagnetisk stråling (EMF) forårsaker celledød, DNA-brudd og reproduksjonssvikt hos både insekter og pattedyr.
Effektene på Samos er urovekkende:
- Insekter med misdannede vinger og avkom som aldri utvikler seg riktig
- Småpattedyr som viser økt kroppsstørrelse, men redusert fruktbarhet
- Fugleegg med unormalt innhold og sviktende utvikling
Dette tyder på systematisk genetisk skade over tid – en prosess som kan undergrave hele økosystemet. Uten pollinering hemmes frøsetting. Uten insekter dør fuglene. Uten meitemark svekkes jorden. Kordas rapporterer:
- Frukttrær gir knapt avling.
- Jorda blir tett og sur.
- Biologisk mangfold kollapser i takt med EMF-eksponeringen.
Dette er ikke et isolert fenomen – det er en kjedereaksjon med globale implikasjoner for matforsyning, jordhelse og biologisk stabilitet.
Internasjonale strålingsgrenser (som de fra ICNIRP og FCC) baserer seg på én enkel effekt: oppvarming av menneskekroppen. Men som Kordas advarer:“Naturens sårbarhet er ikke engang en del av regnestykket.”
Et økosystem kan leges
Med solide data bak oss, kan vi tegne opp et optimistisk scenario for å snu utviklingen:
- Forvent rehabilitering: Tilgjengelig forskning støtter at redusert EMF-eksponering kan la pollinatorer og mikroorganismer komme tilbake, som plantene trenger.
- Kort responstid: Det tok bare timer for pollinering å gjenopptas i felt – så naturen reagerer raskt på forbedringer .
- Klar kobling: DNA‑skader og stress på mikronivå gir forståelse av mekanismen – dette gir både faglig troverdighet og målrettet handlingskompetanse .
Underbyggende forskning:
Thill, Cammaerts & Balmori (2024)
- Systematisk gjennomgang og meta-analyse som viser at 30–50 % av laboratoriestudier på insekter rapporterer DNA-skader, reproduksjonsforstyrrelser og atferdsendringer ved eksponering for non-termisk EMF (insekter, kraftlinjer og mobilnettverk) Lenke.
“Electromagnetic fields disrupt the pollination service by honeybees” (2023)
- Felstudie som påviser hvordan EMF svekker biernes pollinatorfunksjon, øker stressnivå (hsp70-proteiner), og reduserer frøproduksjonen hos pollinerte planter Les feltstudien.
Effekter på bier: Emil–analyser (2024)
- Studier dokumenterer svekket navigasjon, redusert foraging og endret ernæring hos honningbier ved radiofrekvens-EMF fra 50 Hz til flere GHz Les dokumentasjon
Pophof & Henschenmacher (2022)
- Vitenskaplig laboratorkunnskap om at både insekter og planter påvirkes av EMF via störing av magnetoreseptorer og elektromagnetisk interferens Artikkel Lenke.
Levitt, Lai & Manville (2022)
- Tverrfaglig oversikt som viser at EMF påvirker orientering, migrasjon, reproduksjon, og enzymaktivitet hos insekter, samt andre dyr og planter Gå til oversikten.
Szychta et al. (2024)
- Gjennomgang av fisologi og atferd hos honningbier ved eksponering av 50 Hz og høyere frekvenser (opp til flere GHz), som viser stressrespons og redusert sosialisering researchgate.net.
Study fra Tyrkia (2025)
- Data som viser at høye EMF-nivåer fra kraftlinjer endrer jordhelse og microbial aktivitet, med økologiske ringvirkninger Gå til studien.
Et veikart mot oppvåkning
EMF-stråling kan være en usynlig, men reell trussel. Likevel finnes løsninger — som bygger på vitenskap, tiltak og håp. Det vi gjør i dag avgjør om summingen kommer tilbake til engene, hagen og markene. Naturen gir oss sjansen – nå venter den på vårt engasjement.
- Føre-var-prinsipp: Innfør "EMF-fri sone" rundt viktige pollinatorbiotoper – botaniske hager, naturreservater, gårder.
- Revider regelverk: I dag tar man kun med varmeeffekt. Tiden er inne for å verne DNA, reproduksjon og biologisk mangfold – også i mennesker .
- Begrens eksponering nær ømfintlige områder: Redusert 5G utbygging i landbruks- og hageområder gir høy avkastning for pollinatorenes helse.
- Støtt uavhengige feltstudier: Sats på langsiktige, økologiske undersøkelser av EMF i utmark. Vi starter å få resultater – nå må vi sette dem i system.
- Informer og mobiliser: Landbruk, forskningsmiljøer og beslutningstakere må få kunnskap om feltdata, ikke bare laboratorier.
Naturen er ikke en maskin. Den tåler ikke usynlig stress i det uendelige.
Hvis vi ikke handler, vil det ikke bare være biene som forsvinner – det blir alt som avhenger av dem. Når summingen stilner, dør ikke bare insektene. Hele symfonien av liv forstummer.
