Hva gjør Frankrike, og kan vi i Norge lære av deres føre-var-prinsipp for å beskytte neste generasjon?

Frankrikes lover og retningslinjer

Frankrike har innført flere tiltak for å regulere bruk av trådløs teknologi, drevet av bekymringer for mulige helseeffekter, selv om den vitenskapelige konsensusen fortsatt er uavklart. Her er hovedpunktene:

  • Barnehager: Siden 2015 har Frankrike forbudt Wi-Fi i barnehager for barn under tre år. Dette er basert på at små barn er spesielt sårbare for elektromagnetisk stråling, da nervesystemet deres fortsatt utvikler seg. Barnehager må bruke kablede nettverk for internettforbindelse.
  • Skoler: I barneskoler krever loven at Wi-Fi kun brukes når det er pedagogisk nødvendig, og at det slås av ellers. I 2018 ble det også innført et forbud mot mobiltelefoner, nettbrett og smartklokker for elever opp til 15 år, med unntak for undervisningsformål. Skoler oppfordres til å prioritere kablede nettverk.
  • Sykehus: Det finnes ingen nasjonal lov som forbyr trådløs teknologi på sykehus, men enkelte sykehus kan ha lokale retningslinjer for å begrense bruk i sensitive områder.
  • Reklame og åpenhet: Frankrike forbyr reklame for trådløse produkter rettet mot barn under 14 år, og krever at SAR-verdier (strålingsnivåer) tydelig merkes på produkter. Forhandlere må tilby tilbehør som handsfree-utstyr for å redusere strålingseksponering.
  • Informasjonskampanjer: Franske helsemyndigheter (ANSES) anbefaler å redusere barns bruk av trådløse enheter og oppfordrer gravide til å holde mobiltelefoner unna magen. Offentlige kampanjer sprer kunnskap om trygg bruk av teknologi.

Et eksempel på Frankrikes proaktive tilnærming er «Phonegate»-saken, der iPhone 12 ble midlertidig forbudt i 2023 etter at tester viste for høye strålingsnivåer. Etter en programvareoppdatering ble salget tillatt igjen, noe som viser at Frankrike aktivt overvåker og håndhever grenseverdier.

Hvorfor gjør Frankrike dette?

Frankrikes tiltak er basert på føre-var-prinsippet, som tar høyde for at forskning på langtidseffekter av elektromagnetisk stråling fortsatt er begrenset. Mens WHO og ICNIRP hevder at stråling under dagens grenseverdier er trygg, peker noen studier, som ANSES’ rapporter og BioInitiative-rapporten, på mulige ikke-termiske effekter som oksidativt stress og kognitive endringer, spesielt hos barn. Frankrike velger å handle proaktivt for å beskytte sårbare grupper, selv uten endelig vitenskapelig enighet.

Hva kan Norge gjøre?

I Norge følger vi i stor grad ICNIRPs grenseverdier, som kun tar hensyn til oppvarmingseffekter av stråling. Kritikere, som Folkets Strålevern, mener dette ignorerer nyere forskning om ikke-termiske effekter. Her er konkrete forslag til hvordan Norge kan adoptere et føre-var-prinsipp inspirert av Frankrike:

  • Strengere regler i barnehager og skoler: Forby Wi-Fi i barnehager for barn under tre år og kreve at Wi-Fi i barneskoler slås av når det ikke brukes. Innføre et nasjonalt forbud mot mobiltelefoner og trådløse enheter i skoler for elever opp til 15 år, som i Frankrike. Oppmuntre til bruk av kablede nettverk i skoler, som Sola kommune har gjort.
  • Økt åpenhet og informasjon: Lansere nasjonale kampanjer for å informere om trygg bruk av trådløs teknologi, som bruk av handsfree-utstyr og å holde mobiltelefoner unna kroppen. Kreve at SAR-verdier merkes tydelig på alle trådløse produkter, og at forhandlere tilbyr tilbehør som reduserer stråling.
  • Testing og forskning: Innføre regelmessige tester av trådløse enheter for å sikre at de overholder grenseverdier, som i Frankrike. Opprette en uavhengig forskningsgruppe for å undersøke langtidseffekter av elektromagnetisk stråling, som foreslått av Lærerprofesjonens etiske råd.
  • Lokale initiativer: Støtte kommuner som ønsker å kartlegge elektromagnetiske felt i skoler og barnehager, som Miljøpartiet De Grønne har tatt til orde for. Gi økonomisk støtte til skoler som vil gå over til kablede nettverk.

Hvorfor bør Norge handle nå?

Selv om forskningen ikke er entydig, viser økende bevis at elektromagnetisk stråling kan ha effekter vi ennå ikke fullt ut forstår, spesielt for barn. Norge har høyere grenseverdier enn mange andre land, og vår avhengighet av trådløs teknologi i skoler og barnehager øker. Ved å lære av Frankrike kan vi ta enkle grep for å redusere risikoen, som å prioritere kablede nettverk og informere befolkningen om trygg bruk. Dette er ikke bare et spørsmål om teknologi, men om å ta vare på helsen til neste generasjon.

La oss ta føre-var-prinsippet på alvor – slik Frankrike gjør – og sørge for at våre barn vokser opp i et trygt og sunt miljø.