Alvorlige funn ved lave eksponeringsnivåer

Studien konkluderer med høy grad av sikkerhet at radiofrekvent elektromagnetisk stråling (RF-EMF) forårsaker både gliomer (aggressive hjernesvulster) og maligne schwannomer (nervesvulster i hjertet) hos dyr.

Det mest alvorlige er at disse effektene oppstår ved strålenivåer langt under dagens anbefalte grenseverdier – helt ned til 0,1 watt per kilo, noe som er 40 ganger lavere enn de internasjonale grensene som baserer seg på oppvarmingseffekt.

Studien viste også «moderat sikkerhet» for sammenheng med sjeldne svulster i lever og binyrer, samt mulig kobling til lymfekreft.

Teknologi i full fart – forskningen halter etter

De fleste internasjonale grenseverdier bygger fortsatt på forutsetningen om at stråling er skadelig kun hvis den varmer opp vev. Men nyere studier peker på biologiske effekter som oppstår uten oppvarming – som oksidativt stress, DNA-skader og forstyrrelser i cellekommunikasjon.

I mellomtiden har samfunnet tatt i bruk trådløs teknologi overalt: mobiler, Wi-Fi, Bluetooth, smarte enheter og trådløse ørepropper. Regelverket har ikke fulgt med – og det kan få alvorlige følger.

Irreversible konsekvenser – men fravær av føre-var

Vi utsetter befolkningen, inkludert barn og unge, for lavintensiv stråling hver dag, uten at det er vitenskapelig konsensus om langtidsvirkninger. Det er et eksperiment uten kontrollgruppe – og konsekvensene kan bli irreversible.

Flere forskere mener WHO må oppgradere dagens klassifisering av radiofrekvent stråling til “kjent kreftfremkallende”, på lik linje med tobakksrøyk og asbest. Dokumentasjonen er nå sterk nok til å rettferdiggjøre en føre-var-holdning.

Hva kan vi gjøre – nå?

Det finnes flere enkle og rimelige tiltak alle kan gjøre for å redusere strålingseksponering:

  • Skru av trådløse funksjoner som Wi-Fi og Bluetooth når de ikke er i bruk.
  • Bruk kablede forbindelser der det er mulig – for eksempel ethernet mellom PC og ruter.
  • Velg lavstråleteknologi i rutere, babycall, telefoner og annet utstyr der det finnes alternativer.
  • Hold fysisk avstand til rutere og andre strålekilder.
  • Invester i en strålingsmåler for hjemmet, slik at du kan identifisere skjulte strålekilder og gjøre målrettede tiltak.

Dette er grep som ikke krever store investeringer, men som kan redusere den daglige eksponeringen betydelig. Og det viktigste: De er i tråd med føre-var-prinsippet som bør være styrende når vitenskapen peker i en så alvorlig retning som nå.

Tid for handling

Teknologi er ikke problemet – men ukritisk bruk kan bli det. Vi trenger ikke vente på flere bevis dersom konsekvensene allerede er i ferd med å vise seg. Det er på tide med bevissthet, oppdaterte retningslinjer og krav til tryggere løsninger.

Vi må spørre oss selv: Er det verdt å ta denne risikoen, når vi har muligheter til å velge tryggere alternativer – allerede i dag?


Kilder: