I et land kjent for sin direkte demokratiske tradisjon, har 5G-utbyggingen blitt et symbol på noe større: spørsmålet om hvem som bestemmer i teknologiske samfunnsendringer – befolkningen eller de teknologiske og politiske elitene?
Bakgrunn: Teknologi og tillit i konflikt
Sveits har et av Europas mest åpne systemer for folkelig innflytelse. Når tusenvis av mennesker samler seg til demonstrasjoner, slik de gjorde i Bern og flere andre byer i 2019 og 2020, skjer det ikke uten grunn. Motstanden mot 5G handler ikke bare om antenner – den handler om tempo, informasjon og rett til selvbestemmelse.
Mens 5G ble lansert som en naturlig teknologisk utvikling, opplevde mange at utbyggingen skjedde uten åpen debatt, uten tilstrekkelige konsekvensutredninger, og uten at folk flest forsto hva som faktisk var på vei.
Teknisk vurdering – eller politisk beslutning?
I 2020 publiserte sveitsiske myndigheter en etterlengtet rapport om 5G-stråling og helserisiko. Rapporten, som i stor grad konkluderte med at eksisterende grenseverdier var tilstrekkelige for å beskytte helse, ble imidlertid møtt med kritikk fra både forskere og folkeaksjoner.
Interessant nok viste det seg at spørsmålet om hvor kraftige 5G-antennene skulle få være – altså stråleeffekten – ikke ble avgjort av forskere alene. Det ble en politisk beslutning.
Dette reiste spørsmål: Hvor går grensen mellom vitenskapelig objektivitet og politisk påvirkning i store teknologiprosjekter?
Kantonene bremset – folk krevde mer åpenhet
Flere kantoner (delstater) i Sveits valgte å innføre midlertidige stans i utbyggingen av 5G-antennene i påvente av mer informasjon og klarere retningslinjer. I Genève ble det innført et moratorium, og andre kantoner fulgte etter.
I mellomtiden fortsatte grasrotbevegelser å mobilisere. Underskriftskampanjer, folkeavstemningsforslag og rettslige initiativ ble satt i gang. Kravene var klare:
- Økt åpenhet om tekniske og helsemessige konsekvenser
- Lokalt selvstyre over antenneplasseringer
- Rett til å leve og arbeide i områder med lav eller ingen stråling
Et samfunn i teknologisk spagat
Sveits' prosess med 5G viser hvordan selv et avansert demokrati kan havne i spagat når teknologiske løfter møter borgernes behov for trygghet og medbestemmelse. På den ene siden står fremtidsrettede planer for digitalisering, næringsutvikling og infrastruktur. På den andre siden står folks behov for tillit, helsevern og reell innflytelse.
Det handler ikke nødvendigvis om å være for eller mot teknologi – men om hvordan den innføres, og hvem som har kontroll over beslutningsprosessene.
Konklusjon: Sveits som demokratisk testarena
Prosessen i Sveits viser at innføringen av 5G ikke bare er en teknisk eller økonomisk prosess – det er også en demokratisk prøve. Når befolkningen mobiliserer i stort omfang, og flere kantoner velger å bremse utviklingen, antyder det at det finnes et gap mellom styringsnivåene og folket.
Spørsmålet er om dette gapet vil lukkes gjennom mer åpenhet og involvering – eller om det vil vokse etter hvert som teknologien rulles ut.
Uansett viser Sveits at det finnes alternativer til blind teknologitro. Det finnes rom for dialog, for kritikk og for føre-var-holdninger – hvis man er villig til å lytte.
Kilde:
Swissinfo.ch: Power of 5G antennas revealed as political decision
https://www.swissinfo.ch/eng/swiss-politics/power-of-5g-antennas-revealed-as-political-decision/80645770
