I 2025, når 5G er utbredt i Norge, søker mange svar. Her presenterer vi seks anerkjente nettressurser som gir innsikt i EMF-stråling, fra teknologi til helse. Disse kildene er nyttige, men ikke ukritisk pålitelige – mangelen på forskning gjør konklusjonene deres foreløpige. Hva mangler vi å vite om EMF? Les videre for å finne kilder som hjelper deg å utforske tematikken.
1. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – 5G og stråling
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er Norges myndighet for strålevern. Nettsiden deres forklarer EMF-stråling fra 5G, mobiltelefoner, Wi-Fi, og høyspentledninger [1]. Den beskriver ikke-ioniserende stråling – bølger som ikke skader DNA direkte – og baserer seg på internasjonale grenseverdier (ICNIRP). DSA mener nivåer under disse grensene er trygge, og tilbyr brosjyrer om stråling fra basestasjoner og tips for å vurdere eksponering, som å holde avstand til høyspentanlegg.
Denne kilden gir en offisiell norsk oversikt, men stoler sterkt på eksisterende grenser. Mangelen på forskning på langtidseffekter gjør at konklusjonene bør leses kritisk.
2. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) – Elektromagnetisk stråling
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fokuserer på tekniske sider ved EMF-stråling fra trådløs kommunikasjon, som 5G, mobiltelefoner, og Wi-Fi [2]. Siden inkluderer brosjyrer om stråling fra basestasjoner og strømmålere, samt målinger fra Kristiansand som indikerer at EMF-nivåer ikke øker med ny teknologi. Nkom forklarer forskjellen mellom EMF og radioaktiv stråling, noe som klargjør grunnleggende begreper.
Nkom er verdifull for teknisk innsikt, men deres konklusjoner om stabile nivåer baseres på begrenset forskning. Lesere bør være oppmerksomme på at langtidseffekter ikke er godt studert.
3. Verdens helseorganisasjon (WHO) – Electromagnetic fields and public health
Verdens helseorganisasjon (WHO) tilbyr en global oversikt over EMF-stråling fra mobiltelefoner, Wi-Fi, og 5G [3]. Siden forklarer at EMF er «muligens kreftfremkallende» (IARC kategori 2B), men finner ingen klare bevis for skade under ICNIRP-grenser. WHO adresserer 5G-spesifikke spørsmål, som høye frekvenser, men innrømmer at forskning på langtidseffekter er mangelfull. Ressursen er på engelsk, men skrevet i et tilgjengelig språk.
WHO gir et internasjonalt perspektiv, men deres tillit til grenseverdier kan oversees usikkerheter. Mangelen på 5G-spesifikk forskning gjør at kilden bør brukes med forsiktighet.
4. Europaparlamentet – Health impact of 5G (2021)
Europaparlamentets rapport fra 2021 undersøker helseeffekter av 5G-stråling, inkludert kreft, nevrologiske problemer, og reproduksjonshelse [4]. Den finner ingen klare bevis for skade under dagens grenser, men understreker at forskning på 5Gs høye frekvenser (opptil 300 GHz) og langtidseffekter er svært begrenset. Rapporten forklarer teknologier som adaptive antenner og SAR-verdier (stråling kroppen absorberer).
Denne kilden er grundig, men dens konklusjoner er foreløpige på grunn av manglende data. Den er nyttig for 5G-spesifikke spørsmål, men krever engelskkunnskaper.
5. Kræftens Bekæmpelse – Elektromagnetiske felter
Kræftens Bekæmpelse, en dansk organisasjon, forklarer EMF-stråling og kreftfare fra kilder som mobiltelefoner, Wi-Fi, og høyspentledninger [5]. Siden antyder liten kreftrisiko for voksne, men nevner en mulig økt leukemirisko for barn nær høyspentledninger (IARC kategori 2B). Den skiller mellom lavfrekvente og høyfrekvente felt i et klart språk, men fokuserer primært på kreft.
Denne kilden er nyttig for kreftspørsmål, men begrenset forskning på 5G og andre helseeffekter gjør at konklusjonene ikke er endelige. Den er på dansk, men forståelig for nordmenn.
6. Store medisinske leksikon – Elektromagnetisk felt og helseeffekter
Store medisinske leksikon (SNL) tilbyr en norsk fagartikkel om EMF-stråling, som dekker lavfrekvente (høyspentledninger) og høyfrekvente (5G, mobiltelefoner) felt [6]. Den diskuterer termiske effekter (oppvarming) og ikke-termiske effekter, og inkluderer forskning som antyder biologiske endringer, som kalsiumkanal-effekter (Martin Pall). Artikkelen viser til kilder som EUROPAEM for alternative perspektiver.
SNL er verdifull for en faglig oversikt, men forskningen den bygger på er begrenset, og noen perspektiver er omdiskuterte. Les den kritisk for å vurdere usikkerhetene.
Hvordan bruke disse kildene?
Disse seks ressursene gir et utgangspunkt for å forstå EMF-stråling, fra tekniske målinger til helsespørsmål. DSA og Nkom tilbyr norsk kontekst, WHO og EU-rapporten gir internasjonale og vitenskapelige innblikk, mens Kræftens Bekæmpelse og SNL fokuserer på kreft og alternative synspunkter. Men alle har begrensninger: De stoler ofte på dagens grenseverdier, selv om forskning på 5Gs langtidseffekter og høye frekvenser mangler. For å få et helhetlig bilde, start med DSA eller Nkom for grunnleggende fakta, og suppler med EU-rapporten eller SNL for å utforske usikkerhetene. Hva vil du vite om EMF? Les kildene kritisk og hold øye med ny forskning.
Kilder:
[1] Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), «5G og stråling», https://www.dsa.no/tema/5g-og-straling
[2] Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), «Elektromagnetisk stråling», https://www.nkom.no/teknisk/elektromagnetisk-straling
[3] Verdens helseorganisasjon (WHO), «Electromagnetic fields and public health», https://www.who.int/news-room/questions-and-answers/item/radiation-electromagnetic-fields
[4] Europaparlamentet, «Health impact of 5G» (2021), https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2021/690012/EPRS_STU(2021)690012_EN.pdf
[5] Kræftens Bekæmpelse, «Elektromagnetiske felter», https://www.cancer.dk/forebyggelse/miljoe-og-livsstil/elektromagnetiske-felter/
[6] Store medisinske leksikon, «Elektromagnetisk felt – helseeffekter», https://sml.snl.no/elektromagnetisk_felt_%E2%80%93_helseeffekter
