India er blant landene som har valgt å redusere grenseverdiene for mobilstråling betydelig – til en tiendedel av det som tillates i Norge. Det reiser et viktig spørsmål:
Har vi i Norge vært for raske med å konkludere at alt er trygt?

To land – to strategier

Norge følger i dag anbefalingene fra ICNIRP (Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling), som setter grenseverdier basert på oppvarmingseffekter av stråling. Dette er den samme tilnærmingen som benyttes i store deler av Europa.

India valgte i 2012 en helt annen vei: Etter økende bekymringer fra både befolkning og forskermiljøer, senket indiske myndigheter grenseverdiene med 90 %, og innførte strengere krav til mobiloperatører og plassering av antenner. Beslutningen ble blant annet begrunnet med ønsket om å beskytte befolkningen mot mulige langsiktige helseeffekter – også der forskningen ennå er uklar.

Hva vet vi – og hva vet vi ikke?

Det er enighet om at høye nivåer av stråling kan gi helseskade gjennom oppvarming, men stadig flere studier viser at det også kan finnes biologiske effekter ved langt lavere nivåer, som de vi eksponeres for til daglig.

Noen studier har pekt på mulige sammenhenger mellom langvarig eksponering for mobilstråling og symptomer som søvnforstyrrelser, hodepine, nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker. Andre peker mot mer alvorlige konsekvenser, men forskningsmiljøene er langt fra samstemte.

Dette betyr ikke at det finnes bevis for skade – men heller ikke at det finnes full trygghet. Det er i denne usikkerheten at føre-var-prinsippet kommer inn: Bør vi vente på full vitenskapelig enighet før vi handler, eller bør vi beskytte oss i mellomtiden – slik India har valgt?

Er Norge for teknologitrygg?

I Norge blir helseeffekter av mobilstråling i hovedsak vurdert ut fra etablerte, termiske grenseverdier. I praksis betyr dette at alle eksponeringer som er under terskelen for målbar oppvarming av vev, regnes som trygge.

Men spørsmålet mange stiller, er om dette er nok. Når andre land – som India, Sveits og Belgia – innfører strengere tiltak eller forsinker utrulling av 5G, gir det inntrykk av at en alternativ vurdering også kan være vitenskapelig og politisk legitim.

Antyder disse forskjellene i politikk at noen tar en større risiko enn andre?

Teknologi og føre-var i balanse

Det handler ikke nødvendigvis om å være imot teknologi. De fleste vil ha stabilt nett, raske overføringer og moderne løsninger. Spørsmålet er om vi samtidig kan ha åpenhet for ny kunnskap og en vilje til å justere kursen når usikkerheten er stor.

India valgte å legge listen lavere – i tråd med føre-var-prinsippet. Norge har valgt en annen vei. Kanskje bør vi følge med på hvordan disse veivalgene utvikler seg – og være åpne for at trygghet også kan handle om mer enn bare tekniske grenseverdier.

Konklusjon: Et tankekors for Norge

Når et land som India, med over én milliard mennesker, velger å redusere grenseverdiene for mobilstråling med 90 %, er det verdt å lytte. Det betyr ikke nødvendigvis at vi i Norge gjør feil – men det kan bety at det er rom for en bredere diskusjon.

Hvor mye vet vi egentlig om langsiktige effekter? Og hva gjør vi – hvis svaret er “ikke nok”?