En rapport omtalt av EMFperspektiv.org reiser et betimelig spørsmål: I hvilken grad er EUs vurderinger av 5G-teknologiens helseeffekter påvirket av økonomiske interesser og industriell agenda?

SCHEER-rapporten – et betryggende budskap?

I 2022 publiserte EUs vitenskapelige komité SCHEER (Scientific Committee on Health, Environmental and Emerging Risks) en foreløpig vurdering av helse- og miljøvirkninger knyttet til elektromagnetisk stråling, herunder 5G. Rapporten konkluderte med at det ikke finnes overbevisende bevis for helseskadelige effekter ved eksponering under dagens grenseverdier.

Ved første øyekast kan dette gi inntrykk av at alt er i orden. Likevel stiller flere fagmiljøer og observatører spørsmål ved rapportens grunnlagsmateriale, metodevalg og uavhengighet.

Når ekspertene ikke er uavhengige

En gjennomgang av SCHEERs ekspertgruppe viser at flere av medlemmene har tilknytning til bransjen som reguleres – direkte eller indirekte. Enkelte har bånd til mobiloperatører, telekomselskaper eller forskningsprosjekter finansiert av industrien selv.

Dette er i seg selv ikke nødvendigvis problematisk – mange eksperter jobber i skjæringspunktet mellom industri og forskning. Men når det gjelder spørsmål om folkehelse og føre-var-prinsippet, kan slike bindinger påvirke hvordan risiko kommuniseres og forstås.

Det er med andre ord legitimt å spørre: Blir det lagt nok vekt på kritiske røster og uavhengig forskning i EUs vurderinger?

Alternativ forskning underkommuniseres

Flere hundre forskere fra hele verden har i en årrekke uttrykt bekymring over mulige helsekonsekvenser av langvarig eksponering for radiofrekvent stråling. Studier peker på biologiske effekter som ikke skyldes oppvarming alene – blant annet oksidativt stress, celleforstyrrelser og endringer i nervesystemet.

Disse funnene er ikke alltid avvist i EU-rapporter, men de tones ofte ned, klassifiseres som «ikke entydige» eller utelates fra hovedkonklusjonene. Det kan skape et inntrykk av at forskningen er svakere enn den faktisk er.

Dette er ikke nødvendigvis et bevis for sensur – men det kan indikere at det er sterkere krefter enn nøytral vitenskap som påvirker fortellingen om 5G og trygghet.

Et spørsmål om tillit

I takt med at store teknologiske systemer implementeres raskt og bredt, blir tillit en kritisk faktor. Når borgere opplever at deres bekymringer ikke tas på alvor, eller at risikovurderinger gjøres av eksperter med potensielle bindinger, svekkes denne tilliten.

EUs innbyggere fortjener å vite at helsevurderinger ikke bare er teknisk grundige – men også politisk og økonomisk uavhengige.

Behov for et utvidet perspektiv

Det betyr ikke at all 5G-utbygging må stanses, eller at teknologien i seg selv er farlig. Men det betyr at samfunnet trenger bredere diskusjon, mer åpenhet og reell uavhengighet i vurderingene som ligger til grunn for så store og langvarige infrastrukturelle beslutninger.

Når milliardverdier, strategisk konkurranse og industriprestisje er på spill, er det desto viktigere at folkehelsen ikke nedprioriteres – selv når risikoen ikke er «bevist».

Konklusjon: Når føre-var-prinsippet utfordres av systemtroen

EUs ambisjoner for 5G og digital utvikling er store, og det er forståelig. Men spørsmålet er om tempo og tillit til teknologiske løsninger har gått på bekostning av kritisk vurdering og åpenhet.

Å stille spørsmål ved prosessen er ikke det samme som å være teknologifiendtlig. Det er å være demokratisk ansvarlig.

Kilde:
EMFperspektiv.org. Er EU for blind for 5G-faren? Pengemakta bak rapporten
https://emfperspektiv.org/index.php/perspektiv/er-eu-for-blind-for-5g-faren-pengemakta-bak-rapporten