En gripende rapport fra Sverige forteller historien om Marie-Louise, en videregående-lærer med lang erfaring, som ble syk av den trådløse teknologien på arbeidsplassen sin.
Hennes erfaringer gir et sterkt og tankevekkende bilde av hva som kan skje når vi utsetter mennesker for høy elektromagnetisk belastning uten nødvendige føre-var-tiltak.
Fra trivsel til sykdom
Marie-Louise hadde undervist i mer enn 20 år og elsket jobben sin. Hun var faglig trygg, sosialt engasjert og glad i elevene sine. Men da skolen innførte omfattende trådløs teknologi – WiFi, bærbare PC-er, smartboards og trådløse nettbrett – begynte hun å oppleve en rekke helseplager:
- Trykk i hodet
- Øresus
- Konsentrasjonsvansker
- Svimmelhet
- Søvnproblemer
- Utmattelse
Symptomene var tydelig knyttet til miljøet på skolen, og forverret seg i takt med utbyggingen av trådløs infrastruktur. På dager med mindre skjermbruk og færre tilkoblede enheter, merket hun en bedring. Hjemme – i et skjermet miljø – forsvant plagene gradvis.
Diagnose: Elektromagnetisk hypersensitivitet (EHS)
Etter gjentatte legeundersøkelser og helseplager som ikke lot seg forklare med andre diagnoser, fikk Marie-Louise påvist det som i Sverige betegnes som EHS – elektromagnetisk hypersensitivitet.
Selv om denne diagnosen fortsatt er kontroversiell i mange medisinske miljøer, anerkjennes den i Sverige som en funksjonsnedsettelse som gir rett til tilpasning i arbeidslivet. Likevel opplevde Marie-Louise lite forståelse fra arbeidsgiveren. Tilrettelegging ble avslått, og hun ble til slutt tvunget til å si opp stillingen sin.
Flere lignende tilfeller – men få blir hørt
Marie-Louise er langt fra alene. Flere lærere og elever har rapportert lignende erfaringer i takt med økt digitalisering i skolen. Noen opplever uro, konsentrasjonsvansker og hodepine. Andre melder om søvnproblemer og utmattelse. Likevel møter de ofte motstand og bagatellisering når de ber om tilrettelegging.
Dette skjer til tross for at Europarådet allerede i 2011 oppfordret til å unngå trådløst nettverk i skoler og barnehager, og i stedet benytte kablede løsninger for å redusere eksponeringen for elektromagnetiske felt.
Hva kan vi lære?
Historien til Marie-Louise er et sterkt eksempel på hvordan teknologi kan ha utilsiktede konsekvenser. Skolen, som skal være et trygt og helsefremmende miljø, kan i enkelte tilfeller bli en belastning for både ansatte og elever.
Dette bør føre til en ny samtale om:
- Hvordan vi innfører trådløs teknologi i skolemiljøer
- Hvorvidt kablede alternativer bør tilbys som standard
- Om det finnes nok kunnskap og vilje til å beskytte sårbare grupper
- Hvordan vi møter dem som sier ifra – med respekt eller avvisning?
Et samfunnsansvar
Vi vet ennå ikke hele rekkevidden av langtidseksponering for trådløs teknologi. Det vi vet, er at noen blir syke. Da er det vår plikt å lytte. Vi må verne om retten til helse og trygghet – også i møte med teknologisk utvikling.
Marie-Louises historie minner oss om at digitalisering ikke må gå på bekostning av menneskelig verdighet og helse.
Kilde:
Strålskyddsstiftelsen. «Gymnasielärare blev sjuk av trådlös teknik i skolan». Publisert 6. februar 2017.
https://www.stralskyddsstiftelsen.se/2017/02/06/gymnasielarare-blev-sjuk-av-tradlos-teknik-i-skolan/
