I en rapport publisert av Strålskyddsstiftelsen i Sverige reises et viktig og ubehagelig spørsmål: Er det en sammenheng mellom psykisk uhelse og økende eksponering for stråling fra trådløs teknologi som WiFi, mobilnett og Bluetooth?
En parallell økning – psykiske plager og EMF-eksponering
Statistikk fra Folkhälsomyndigheten og Socialstyrelsen i Sverige viser at psykiske helseplager har økt kraftig det siste tiåret, spesielt blant barn og ungdom. Samtidig har bruken av smarttelefoner, nettbrett og trådløse nettverk eksplodert – både hjemme, på skolen og i fritiden.
Denne utviklingen sammenfaller i tid og reiser dermed et relevant spørsmål: Kan økt eksponering for elektromagnetisk stråling bidra til psykiske symptomer hos barn og unge?
Søvnmangel – roten til mange psykiske plager
En nøkkelfaktor i denne diskusjonen er søvn. Studier viser at stråling fra trådløs teknologi kan redusere produksjonen av melatonin – kroppens naturlige søvnhormon – og forstyrre søvnkvaliteten. Når barn og unge sover dårlig over tid, øker risikoen for:
- Konsentrasjonsproblemer
- Nedstemthet og depresjon
- Lavere stresstoleranse
- Angst og uro
Mange ungdommer har i dag mobiltelefonen med seg i sengen og sover i rom med konstant WiFi. Dette gir kroppen ingen pause fra strålingen, og kan forstyrre hjernens naturlige hvileprosess.
Forskning som gir grunn til bekymring
Flere vitenskapelige studier støtter sammenhengen mellom stråling og psykiske symptomer:
- En studie publisert i Neuropsychiatric Disease and Treatment (Pall, 2016) peker på at stråling kan påvirke nervesystemet, føre til depresjon og angstlignende tilstander.
- Den tyske forskeren Dr. Lebrecht von Klitzing har vist at selv svak stråling kan forstyrre hjerneaktivitet og indusere stressrespons.
- Studier av skoleelever i Østerrike og Spania har rapportert søvnproblemer og konsentrasjonsvansker i miljøer med høy trådløs eksponering.
Selv om ikke alle studier viser entydige resultater, finnes det nok dokumentasjon til å ta føre-var-prinsippet på alvor – særlig når det gjelder barn og unges utvikling.
Et samfunn i ubalanse?
I en tid der psykisk uhelse omtales som en folkehelsekrise, er det avgjørende å undersøke alle mulige årsakssammenhenger – også de som er politisk og teknologisk ukomfortable.
Trådløs teknologi har mange fordeler, men den kommer ikke uten biologiske kostnader. Hjernen er et elektro-kjemisk organ, og eksponering for ekstern stråling kan forstyrre de delikate prosessene som regulerer humør, søvn og mental balanse.
Hva kan gjøres?
Strålskyddsstiftelsen anbefaler en rekke tiltak som kan redusere EMF-eksponering og støtte psykisk helse:
- Koble ut WiFi om natten
- La barn og unge bruke kablet internett der det er mulig
- Unngå bruk av mobiltelefon tett på hodet
- Ikke la barn sove med mobilen under hodeputen
- Vurder skjerming eller strålefrie soner i hjem og skoler
Disse tiltakene er enkle og rimelige, men kan ha stor effekt – spesielt når de gjøres konsekvent over tid.
Vi må våge å stille spørsmålene
Sammenhengen mellom trådløs teknologi og psykisk helse er ikke endelig bevist – men den er heller ikke avvist. Når barn og unge rammes i økende grad, har vi ikke råd til å vente på absolutte svar før vi handler.
Det handler ikke om å være mot teknologi – det handler om å bruke den klokt, og med respekt for kroppens behov for hvile, balanse og trygghet.
Kilde:
Strålskyddsstiftelsen (2017). Psykisk ohälsa – en effekt av ökad strålning från trådlös teknik?
👉 https://www.stralskyddsstiftelsen.se/2017/03/psykisk-ohalsa-en-effekt-av-okad-stralning-fran-tradlos-teknik/
