En systematisk gjennomgang og meta-analyse fra 2024, publisert i Reviews on Environmental Health (Biological effects of electromagnetic fields on insects), gir overbevisende bevis for at EMF kan ha skadelige effekter på insekter, selv ved lave eksponeringsnivåer. Denne forskningen understreker behovet for å anvende forsiktighetsprinsippet for å beskytte biodiversitet og økosystemer, samtidig som den reiser spørsmål om dagens regulatoriske standarder.

Oversikt over studien

Studien, utført av Thill, Cammaerts og Balmori, analyserte 119 vitenskapelige artikler om effekter av både lavfrekvente (LF) og høyfrekvente (HF) EMF på insekter. Den inkluderte både laboratorie- og feltstudier, med fokus på ikke-termiske biologiske effekter, som skiller seg fra varmeeffektene som dagens grenseverdier, satt av Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP), primært baseres på. Studien ble publisert i 2024 og er tilgjengelig via De Gruyter.

Metodologi

Forskerne samlet inn 587 artikler fra databaser som EMF-Portal og tidligere gjennomganger, hvorav 119 studier fra etter 1980 ble inkludert etter kvalitetsvurdering. Av disse omhandlet 64 lavfrekvente EMF (som fra kraftlinjer) og 55 høyfrekvente EMF (som fra mobiltelefoner og Wi-Fi). Meta-analysen dekket 53 % av eksperimentene, og beregnet effektstørrelser basert på standardfeil og p-verdier. Studien fokuserte på arter som Drosophila (fruktfluer) og honningbier, som er godt egnet for forskning på grunn av deres korte livssyklus og målbare utviklingsfeil.

Hovedfunn

Studien fant klare bevis for ikke-termiske biologiske effekter av EMF på insekter, spesielt i laboratoriemiljøer. Nøkkelfunn inkluderer:

• Høyfrekvente EMF (HF-EMF):
  • 57 % av 238 eksperimenter viste skadelige effekter, inkludert:
    • 37 % redusert reproduktiv kapasitet.
    • 18 % endret atferd, som forstyrret navigasjon.
    • 10 % oksidativ stress, som kan skade celler.
    • 7 % DNA-skade, som indikerer genotoksisitet.
    • 5 % nedsatt utvikling, som påvirker livssyklusen.
  • Effekter ble observert ved feltstyrker så lave som 2 V/m, med betydelige effekter ved 6 V/m, godt under ICNIRPs grenser på 41 V/m (eller 61 V/m over 2 GHz).
  • En toksisitetsestimering (ratio of means, ROM) viste en 50 % økning i DNA-skade og 33 % reduksjon i reproduktiv kapasitet i verste fall.
• Lavfrekvente EMF (LF-EMF):
  • 133 eksperimenter viste:
    • 29 % atferdseffekter, som forstyrret navigasjon.
    • 12 % metabolske endringer, som påvirker energiomsetning.
    • 11 % nedsatt reproduktiv evne.
  • Effekter var mindre uttalte enn for HF-EMF, men fortsatt betydelige.
• Feltstudier:
  • Feltstudier støttet laboratorieresultatene delvis, med eksempler som redusert bestøvning (Molina-Montenegro et al., 2023) og redusert insektsbestand nær EMF-kilder (Nyirenda et al., 2022). Imidlertid er bredere økologiske konsekvenser fortsatt uklare på grunn av begrenset forskning.
• 5G og fremtidige bekymringer:
  • Studien advarer mot ukritisk utbygging av 5G, som opererer ved høyere frekvenser (f.eks. 10 GHz mot 1 GHz for tidligere teknologier). Dette kan øke absorbert effekt i insekter opptil 100 ganger, noe som potensielt forverrer skadelige effekter på allerede sårbare insektpopulasjoner.

Tabell over nøkkelfunn

Betydning for økosystemer

Insekter, som honningbier, sommerfugler og biller, er avgjørende for økosystemer som pollinatorer, nedbrytere og byttedyr. Nedgang i insektpopulasjoner kan ha vidtrekkende konsekvenser for matproduksjon, da omtrent 75 % av globale matvekster er avhengige av pollinering (FAO Pollinators). Studien viser at EMF, selv ved nivåer under dagens grenseverdier, kan true disse populasjonene ved å forårsake DNA-skade, redusert reproduksjon og atferdsendringer. For eksempel viste feltstudier redusert bestøvning og lavere insektsbestand nær mobilmaster, noe som indikerer at effekter observert i laboratorier kan ha reelle konsekvenser i naturen.

Studien understreker også risikoen ved 5G-utbygging. Høyere frekvenser øker energiopptaket i små organismer som insekter, noe som kan forsterke skadelige effekter. Gitt at insektpopulasjoner allerede er under press fra faktorer som klimaendringer og sprøytemidler, kan EMF være en ytterligere trussel som forverrer den globale nedgangen i biodiversitet.

Behovet for forsiktighetsprinsippet

Føre-var-prinsippet, som oppfordrer til forebyggende tiltak i møte med vitenskapelig usikkerhet, er svært relevant for EMF. Studien gir flere grunner til å anvende dette prinsippet:

• Vitenskapelig usikkerhet: Mens laboratorieresultater viser klare skadelige effekter, er feltstudier begrenset, og de langsiktige økologiske konsekvensene er uklare. Dette krever forsiktighet inntil mer forskning er tilgjengelig.
• Potensiell irreversibel skade: Tap av insektpopulasjoner kan føre til kollaps i økosystemer, med konsekvenser for matproduksjon og biodiversitet. Slike skader kan være vanskelige å reversere.
• Utbredt eksponering: EMF er allestedsnærværende i moderne samfunn, og insekter utsettes kontinuerlig for disse feltene, spesielt i områder med tett infrastruktur som mobilmaster.
• Internasjonale forskjeller: Norge følger ICNIRPs grenseverdier, som er høyere enn i land som Italia (3 μT for 50 Hz mot ICNIRPs 100 μT) og Sveits (1 μT i sensitive områder). Disse landene har tatt i bruk forsiktighetsprinsippet, noe som indikerer at strengere reguleringer er mulig.

Studien foreslår konkrete tiltak for å redusere skade, inkludert:

• Unngå mobilmaster i naturbeskyttelsesområder.
• Bevare "hvite soner" uten mobilnettdekning.
• Begrense mobilnettdekning til 100 µW/m².
• Finansiere flere feltstudier for å avklare effekter i naturen.

Kontroverser og motargumenter

Debatten om EMF-effekter er polarisert. Kritikere, inkludert deler av telekomindustrien, hevder at bevisene for skadelige effekter under ICNIRPs grenser er utilstrekkelige, og at strengere reguleringer kan hemme teknologisk fremgang (ICNIRP Guidelines). Noen studier, som EKLIPSE-rapporten, hevder at kun orienteringsforstyrrelser er bevist, men denne studien tilbakeviser dette som en uprøvd påstand (EKLIPSE Report). På den andre siden støtter forskning som IARCs klassifisering av EMF som "mulig kreftfremkallende" (IARC Monographs) og funn om redusert fruktbarhet en mer forsiktig tilnærming.

Konklusjon

Studien Biological effects of electromagnetic fields on insects gir overbevisende bevis for at EMF kan skade insekter, med potensielle konsekvenser for økosystemer og matproduksjon. Ved å vise effekter ved lave eksponeringsnivåer, utfordrer den dagens regulatoriske standarder og understreker behovet for forsiktighetsprinsippet. Enkle tiltak, som å begrense EMF i naturområder og finansiere videre forskning, kan bidra til å beskytte insektpopulasjoner og opprettholde balansen i økosystemer. Mens debatten om EMF fortsetter, gir denne forskningen et sterkt argument for å handle proaktivt for å sikre en bærekraftig fremtid der teknologi og natur kan sameksistere.

Praktiske tiltak for samfunnet

• Individer: Reduser bruk av trådløse enheter i nærheten av hager eller naturområder, og bruk kablede tilkoblinger når mulig.
• Myndigheter: Innfør strengere grenseverdier basert på ikke-termiske effekter og finansier feltstudier.
• Industri: Utvikle teknologier som minimerer EMF-eksponering i sensitive miljøer.